|
|
![]() |
|||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
Et stadig økende problem for rettighetshavere, særlig til populærmusikk og spillefilmer, har vært at slike verk har blitt lagt ulovlig ut på nett og lastet ned av privatpersoner. Ett mottrekk fra platebransjen har vært å legge inn kopieringssperrer på CD-plater. En regulering for å verne rettighetshaverne ble etablert i EUs opphavsrettsdirektiv og dette ble sommeren 2004 innlemmet i EØS-avtalen. Norge måtte derfor ta reglene opp i sin nasjonale lovgivning. Reglene i åndsverkloven sikter bl.a. mot en balansegang mellom rettighetshavernes interesser og den enkeltes ønske om å kunne kopiere åndsverk til privat bruk. Utviklingen i den digitale teknologi har gjennom de senere år gjort det mulig å kopiere i langt større omfang enn tidligere og i samme kvalitet som originalverket. Musikk, filmer og andre verk er blitt ulovlig kopiert og lagt ut på nettet slik at det kunne lastes ned av den enkelte for lagring og avspilling. Dette har underminert rettighetshavernes inntektsmuligheter. I Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) la Kultur- og kirkedepartementet den 11. februar 2005 frem et forslag til endringer i åndsverkloven for å bringe den norske lovgivning på linje EUs opphavsrettsdirektiv. Den tidligere adgang til å kopiere til privat bruk opprettholdes, men det krever at det er et lovlig grunnlag for slik kopiering. Vet du at musikk eller en film er ulovlig lagt ut på Internett, vil det ikke være tillatt å kopiere til privat bruk. Forbudet vil således være avhengig av om du visste eller burde vite at det aktuelle lå ute på nett uten opphavsmannen tillatelse, eller at materialet var gjort tilgjengelig i fildelingstjenester uten slikt samtykke. Du kan fortsatt la andre kopiere for deg til din private bruk, men denne kretsen av tillatte hjelpere er med forslaget snevret inn til kun å omfatte familie og venner. Du vil fortsatt kunne lytte til musikk eller se filmer som er ulovlig lagt ut på nettet selv om du vet dette. Det er først når du laster ned slikt materiale at du begår noe ulovlig. Videre vil det bli forbudt å fjerne eller endre tekniske beskyttelsessperrer (kopisperrer) eller elektronisk rettighetsinformasjon (DRM). Dette tolkes snevert, slik at bare slike systemer som skal kontrollere rettighetshavers enerett, vil falle inn under dette. Eksempelvis vil ikke såkalt regionskoding av DVD-plater falle inn under dette. Det vil derfor være tillatt å benytte sonefrie DVD-spillere og lignende. Omgåelse av vernede kopisperrer vil som hovedregel være forbudt. Det vil imidlertid være tillatt å omgå slike sperrer dersom det er nødvendig for privat avspilling på relevant utstyr. Er det nødvendig å omgå kopisperren for å kunne avspille en CD-plate på musikkanlegget i bilen, vil dette være tillatt, fordi enhver CD-spiller vil være relevant avspiller for en CD-plate. Sperren kan imidlertid ikke omgås for å legge platen over på en MP3-spiller, da en slik spiller ikke etter forslaget kan anses relevant for en CD-plate. Det vil bare være tillatt å omgå kopisperren for avspilling. Omgåelse av sperren med sikte på kopiering vil som hovedregel ikke være tillatt, men er det nødvendig å kopiere CD-en for å avspille den i musikkanlegget i bilen, vil kopiering være tillatt. Etter forslaget vil det også være forbudt å selge eller på annen måte distribuere utstyr eller verktøy som kan brukes til å omgå kopisperrer. Kopisperrer finnes i dag innenfor populærmusikken bare i bruk på ca. en tredjedel av de tilgjengelige CD-plater. Det er antatt at disse kopisperrer i stor grad vil forsvinne når den nevnte lovgiving får virkning. Forslaget inneholder også regler om at rettighetshavere skal motta en rimelig kompensasjon for kopiering til privat bruk og en slik kompensasjonsordning er foreslått i statsbudsjettet for 2005. Når rettighetshaverne mottar slik kompensasjon, antas det at disse vil avstå fra å bruke kopisperrer. Forslaget omfatter også adgang til lettere klarering til bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale og for utvidet bruk av slikt materiale i digital form for undervisning, kringkasting, biblioteker m.v., og for funksjonshemmede. Utøvende kunstnere og produsenter gis i forslaget enerettigheter over utnyttelse av verk på linje med det som i dag gjelder for opphavsmenn. De vil gjennom de nye regler selv kunne bestemme om deres opptak skal gjøres tilgjengelige i nettverk. Det vil også bli gjort enklere for arvinger etter opphavsmenn ved flertallsbeslutning å kunne bestemme over utnyttelsen av et verk. I dag kreves det enstemmighet hvor flere arvinger i fellesskap råder over et verk.
|
||||||||||||||||||
Oslo Patentkontor AS | Postadr.: Postboks 7007M, 0306 Oslo | Besøksadr.: Holtegt. 20, Oslo | Sentralbord: +47 21 00 90 00 | Fax: +47 21 00 90 09 | Fax (TM): +47 21 00 90 99 |
![]() |
|||||||||||||||||
| © 2005 Oslo Patentkontor AS | Powered by Lime CMS fra Snapper | Design: Abry Design | ||||||||||||||||||