Planteforedlerrett

Den norske patentloven utelukker muligheten for å beskytte plantesorter (plantevarieteter), men i 1993 ble Plantesortsnemda opprettet under Statens Landbrukstilsyn (nå Mattilsynet) for å tildele slik beskyttelse.

Det skjelnes innen norsk industrielt rettsvern mellom nye planter generelt (som kan patenteres) og nye plantesorter (som ikke kan patenteres, men som det kan søkes om annen beskyttelse for). Plantesorter blir i § 2 i Lov om planteforedlerrett definert som planter som a) kan bli klart distingvert fra alle andre sorter som var kjent før søknadsdatoen, b) er tilstrekkelig ensartede, c) har stabile særtrekk som tillater plantesorten å bli klart skjelnet fra andre sorter som angitt under punkt a) når de dyrkes som angitt av sortserien, og d) ikke har blitt solgt eller tilbudt for salg med sorteierens godkjenning (1) her i riket før søknadsdato eller (2) utenlands i mer enn seks år før søknadsdato i tilfelle av ranker, trær og deres røtter, eller i mer enn fire år før søknadsdato når det gjelder andre planter. Plantesortsnemda vil vurdere hvorvidt kriteriene a)-d) er oppfylt. Planter som det kan være aktuelt å beskytte gjennom planteforedlerretten, kan eksempelvis være planter med en ny duft, et nytt, dekorativt utseende, en ny smak, robusthet etc., men hvor det da er på tale om en ny plantesort som faller inn under tidligere kjente klassiske plantearter.

En planteforedlerrett har en varighet på 20 år fra bevilgningsdatoen av søknaden (for trær og ranker 25 år) forutsatt at en årsavgift blir innbetalt. Ved brudd på planteforedlerretten kan det kreves erstatning, og det kan straffes med bøter eller fengsel.

Vi vurderer hvorvidt det bør søkes om patent eller beskyttelse via planteforedlerretten og kan innlevere din søknad i begge tilfeller. En innsigelse mot en søknad om planteforedlerrett eller anke av et avslag behandles av Patentstyret, og tvister føres for Oslo tingrett. Vi kan bistå i samtlige instanser.

Lenker :