Opphavsrett


Den som har skapt et åndsverk, vil kunne hevde rettigheter til dette gjennom åndsverklovens regler, ofte kalt copyright. Et åndsverk vil være skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, koreografiske verk, musikkverk med eller uten tekst, film- og fotografiske verk, malerier, tegninger og annen billedkunst, skulpturer, bygningskunst, billedvev og kunsthåndverksgjenstander, kart, grafiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk karakter, oversettelser eller bearbeidelser av slik verk som er nevnt foran, og datamaskinprogrammer.
 
Den som har en enerett etter åndsverklovens regler, har en enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplarer av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder både i verkets opprinnelige eller endrede form, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Hvor langt eneretten strekker seg, vil imidlertid være avhengig av hvor originalt og nyskapende verket er. Er det nye verket bygget på tidligere kjente åndsverk eller elementer i disse, vil skaperen av det nye verk som hovedregel bare få en enerett til det nyskapte. Det vil også være knyttet former for enerett til den utøvende kunstners fremføring av andres verk.

Eneretten til et åndsverk oppstår når verket blir gjort tilgjengelig for allmennheten og varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For verk som er fremstilt av flere i fellesskap, gjelder vernet i 70 år etter utløpet av den lengstlevendes dødsår.
 
Det finnes en rekke og betydningsfulle unntak fra denne enerett til åndsverket. De viktigste er retten til fremstilling til privat bruk og ved bruk i undervisningsøyemed, og retten til å sitere fra åndsverk. Ved fremstilling til privat bruk er det imidlertid klare restriksjoner for noen typer fremstilling som allikevel ikke er tillatt, for eksempel fremstilling av maskinlesbare eksemplarer av datamaskinprogrammer eller av databaser.
 
Åndsverkloven dekker en rekke forskjellige typer verk og den inneholder en rekke særregler for de enkelte av disse. Loven inneholder bl.a. særregler om bruk av åndsverk i helseinstitusjoner, for tilpasning for funksjonshemmede, for bruk i kringkasting, ved avtaler om innspilling av filmverk, forlagsavtaler om bokutgivelser og avtaler om fremføring, samt egne regler for dataprogrammer og databaser. Eneretten etter åndsverkloven vil også kunne supplere vern etter andre lovbestemmelser. Eksempelvis vil et kunsthåndverksprodukt kunne nyte vern både etter designlovens og åndsverklovens bestemmelser.
 
Vi vurderer den foreliggende enerett i henhold til åndsverkloven og andre lovregler. Videre vil vi kunne bistå i konflikter knyttet til utnyttelse av åndsverk, herunder som prosessfullmektig ved rettslig behandling av opphavsrettsspørsmål.